{"id":240,"date":"2016-11-04T10:48:10","date_gmt":"2016-11-04T10:48:10","guid":{"rendered":"https:\/\/www.connectum.no\/?p=240"},"modified":"2017-08-11T15:02:23","modified_gmt":"2017-08-11T15:02:23","slug":"drakamp-om-europas-politiske-orden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.connectum.no\/en\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/","title":{"rendered":"Drakamp om Europas politiske orden"},"content":{"rendered":"

[vc_row css=”.vc_custom_1489784913969{margin-right: 0px !important;margin-left: 0px !important;padding-right: 0px !important;padding-left: 0px !important;}”][vc_column css=”.vc_custom_1489784918760{padding-right: 0px !important;padding-left: 0px !important;}”][vc_column_text css=”.vc_custom_1502463439921{margin-bottom: 20px !important;}”]Kjernen i denne kampen er sp\u00f8rsm\u00e5let om graden av og formen for Storbritannias fremtidige medvirkning i EUs \u00abindre marked\u00bb. Det er en historiens ironi at dette \u00e5pne, indre markedet for EU ble skapt p\u00e5 1980-tallet med avgj\u00f8rende politisk st\u00f8tte fra britenes konservative statsminister, Margaret Thatcher. For henne var fri handel et overordnet politisk m\u00e5l. For \u00e5 f\u00e5 det p\u00e5 plass, var hun villig til \u00e5 godta fri bevegelse av arbeidskraft og (om enn motvillig) en felles EU-domstol, som skulle overv\u00e5ke spillereglene.<\/p>\n

Det er disse to forutsetningene \u2013 fri bevegelse og en felles domstol \u2013 hennes etterf\u00f8lger Therese May vil fjerne, \u00abfor \u00e5 gjenvinne Storbritannias suverenitet\u00bb, som hun sier. Vi i Norge vet hvordan \u00absuverenitet\u00bb – \u00absj\u00f8lr\u00e5derett\u00bb – lett blir et politisk kamprop, uten blikk for hva den praktiske realitet i begrepet \u00absuverenitet\u00bb er i dag.<\/p>\n

Oppslutning om EU<\/h3>\n

Tyskland har allerede signalisert sitt st\u00e5sted foran Brexit-forhandlingene. Berlin gir \u00f8verste prioritet til samholdet mellom \u00abde 27\u00bb gjenv\u00e6rende EU-land, for EU-samarbeidet er selve fundament under tysk utenrikspolitikk gjennom mer enn et halvt \u00e5rhundre. For det annet vil tyskerne bruke tid og v\u00e6re \u00e5pne for praktiske Brexit-l\u00f8sninger, s\u00e5 lenge disse ikke undergraver EUs samhold. Og for det tredje vil Angela Merkels regjering gjennomf\u00f8re Brexit uten endringer i EUs grunnleggende traktater. Da kan ingen forutsi utfallet, for 27 stater skal godkjenne endringene. Tyskland g\u00e5r til valg p\u00e5 ny nasjonalforhandling i september 2017; en forsiktig valgkamp er allerede kommet i gang.<\/p>\n

Frankrikes president Francois Hollande har bedt om h\u00f8yere tempo for en Brexit-avklaring. Han har ogs\u00e5 pekt p\u00e5 at landet vil st\u00e5 midt oppe i en president-valgkamp v\u00e5ren 2017, mens statsminister May har erkl\u00e6rt at hun \u00abinnen utgangen av mars\u00bb vil komme med sin formelle s\u00f8knad om \u00e5 forlate EU. Deretter har britene en overgangsfrist p\u00e5 to \u00e5r.
\nP\u00e5 tross av all uenighet mellom EU-landene, viser det seg igjen og igjen at den generelle oppslutning om EU nok er noe svekket, men fortsatt sterk i medlemslandene. Det gjelder f.eks. ogs\u00e5 i Polen, der regjeringen ofte ligger i strid med EU-organene.<\/p>\n

Politisk pragmatisme?<\/h3>\n

Studerer vi det politiske landskapet, er det lett \u00e5 se at den virkelige avstand i holdninger mellom britene og andre i EU ikke alltid er stor.\u00a0Innvandring er n\u00e5 en kampsak i nesten alle EU-land. Er det da mulig \u00e5 definere \u00abfri bevegelse av arbeidskraft\u00bb p\u00e5 en slik m\u00e5te at mottakerlandet f\u00e5r en viss styring med hvem som kommer inn? Det blir en delikat oppgave. Men en s\u00e5 sentral politiker som Frankrikes Alain Jupp\u00e9 \u2013 favoritt p\u00e5 borgerlig side foran presidentvalget \u2013 har i sommer sagt at her burde britene og EU kunne finne en pragmatisk l\u00f8sning.<\/p>\n

Verdenshandelen har stagnert de siste par \u00e5rene, slik at motivet er sterkt hos alle for \u00e5 underst\u00f8tte internasjonal handel. Det skulle tale for pragmatisme hos EU og britene, med sikte p\u00e5 \u00e5 holde handels-volumene oppe. Men begge presidentkandidater i USA er \u2013 i likhet med USAs velgere – skeptiske til mer frihandel, og til frihandel rent generelt. I en slik situasjon vil UK og de fleste EU-landene v\u00e6re interessert i \u00e5 sikre at verdenshandelen ikke svekkes. Det internasjonale pengefond (IMF) har uttrykt bekymring for at valget i USA og Brexit vil virke dempende p\u00e5 den \u00f8konomiske aktiviteten i verden. Disse politiske bakteppene kan trolig gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en pragmatisk handels-l\u00f8sning mellom UK og EU.<\/p>\n

Tidkrevende<\/h3>\n

Storbritannia m\u00e5 ikke bare forhandle frem en avtale om hvordan uttrekningen fra EU skal foreg\u00e5, og en avtale om overgangsperioden. Viktigere er en bred avtale om UKs fremtidige forhold til EU, samt en helt ny avtale med verdens handelsorganisasjon, WTO. I tillegg \u00f8nsker britene avtaler om frihandel med de fleste av verdens land. Det vil kreve mye tid \u2013 og langt mer enn to \u00e5r.<\/p>\n

Det vil ogs\u00e5 p\u00e5virke forhandlingene at Theresa May styrer en politisk kurs bort fra en \u00abkj\u00f8lig\u00bb konservatisme, som har kjennetegnet partiet siden Thatcher, og beveger seg i retning av en mer sosial stat. Ogs\u00e5 EU st\u00e5r oppe i en strid om hvordan styringssystemet skal virke i praksis. EU-parlamentet har tiltatt seg mer makt, f.eks. ved utnevningen av Jean-Claude Juncker som president for EU-kommisjonen. Samtidig fors\u00f8ker nasjonalstatene i EU i voksende grad \u00e5 styre arbeidet i Kommisjonen. N\u00e5 heter det at ogs\u00e5 EU-parlamentet m\u00e5 godkjenne en fremtidig samarbeidsavtale med Storbritannia, noe som vil gj\u00f8re dr\u00f8ftelsene enda mer kompliserte. CETA \u2013 EUs nye handelsavtale med Canada \u2013 ble tatt ut av Kommisjonens hender og gjort til en sak for hvert EU-lands folkevalgte. Tidligere var handelssp\u00f8rsm\u00e5l forbeholdt Kommisjonen alene.<\/p>\n

Et splittet Storbritannia?<\/h3>\n

Ved folkeavstemningen var Nord-Irland, Skottland og London klart i fav\u00f8r av \u00abRemain\u00bb – bli i EU \u2013 mens s\u00e6rlig de tradisjonelle Labour-regionene stemte \u00abLeave\u00bb – g\u00e5 ut. N\u00e5 har Skottlands f\u00f8rsteminister, Nicola Sturgeon, krevet adgang til EUs indre marked, og truet med en ny folkeavstemning om skotsk l\u00f8srivelse fra Storbritannia, hvis en slik adgang ikke sikres. Det h\u00f8rer med til dette bildet at Theresa Mays bare har et knapt flertall i Underhuset \u2013 og der er godt over 90 prosent av hennes konservative folkevalgte fra de klassiske engelske deler av landet. I resten av Storbritannia er partiet nesten uten representasjon.<\/p>\n

En uklar Brexit<\/h3>\n

Hittil er det ikke klarlagt hvordan Underhuset \u2013 som har siste ord i britisk politikk – skal ta stilling til Brexit. Skal forhandlingsresultatet forlegges de folkevalgte \u2013 eller folket i et nytt valg eller i en ny folkeavstemning? Her er ingen svar gitt. B\u00e5de Tony Blair \u2013 tidligere statsminister \u2013 og Donald Tusk, polsk formann i EUs r\u00e5d, har pekt p\u00e5 disse uklarhetene. Og de har ikke villet utelukke en reversering av Brexit, n\u00e5r f\u00f8lgene av en uttreden fra EU blir kjent. Men Therese May insisterer i dag p\u00e5 at hennes oppgave \u00e5 sette folkeavstemningens resultat om i praktisk politikk.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5lene er langt flere enn svarene rundt Brexit. En britisk utmarsj vil ogs\u00e5 ber\u00f8re NATO og samarbeidet om forsvar i Europa. Tyskere og franskmenn har lenge \u00f8nsket et felles sivilt-milit\u00e6rt hovedkvarter for EU-landene. Den gamle forestillingen om et to-pilar-system for atlantisk samarbeid \u2013 der USA og Europa utgj\u00f8r hver sin pilar \u2013 blir ogs\u00e5 utfordret av Brexit. Hvor blir da Storbritannias plass?<\/p>\n

Vi ser tydeligere og tydeligere at Brexit varsler et politisk oppbrudd i Europa.<\/p>\n

 <\/p>\n

Av: Nils Morten Udgaard<\/strong><\/em><\/p>\n

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredakt\u00f8r i Aftenposten og har v\u00e6rt avisens korrespondent i London, Moskva og Bonn\/Berlin. Han var statssekret\u00e6r for utenrikspolitikk hos statsminister K\u00e5re Willoch 1984-1986, g professor II ved Universitetet i Bergen 1991-1997. Han har en doktorgrad i internasjonal politikk fra London School of Economics.<\/em><\/p>\n

Del innlegget:<\/p>\n

[\/vc_column_text][\/vc_column][\/vc_row]<\/p>\n<\/section>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vel fire m\u00e5neder er n\u00e5 g\u00e5tt siden Storbritannias Brexit-avstemning 23. juni, og vi kan se litt klarere hvordan frontene trekkes i en dragkamp om det vi kan kalle \u00abden politiske orden\u00bb i Europa.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1331,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[8],"class_list":["post-240","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-finans-og-markeder","tag-finans-og-markeder"],"acf":[],"yoast_head":"\nDrakamp om Europas politiske orden - Connectum<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"en_US\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Drakamp om Europas politiske orden - Connectum\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Vel fire m\u00e5neder er n\u00e5 g\u00e5tt siden Storbritannias Brexit-avstemning 23. juni, og vi kan se litt klarere hvordan frontene trekkes i en dragkamp om det vi kan kalle \u00abden politiske orden\u00bb i Europa.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Connectum\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2016-11-04T10:48:10+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2017-08-11T15:02:23+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/connectum.no\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/Drakamp-om-Europas-politiske-orden.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1180\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"600\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"connectum_admin\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"connectum_admin\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"6 minutes\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/\",\"url\":\"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/\",\"name\":\"Drakamp om Europas politiske orden - Connectum\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/connectum.no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/www.connectum.no\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/Drakamp-om-Europas-politiske-orden.jpg\",\"datePublished\":\"2016-11-04T10:48:10+00:00\",\"dateModified\":\"2017-08-11T15:02:23+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/connectum.no\/#\/schema\/person\/d1f5575038651c9b0f4f1e4b9fe3f698\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"en-US\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-US\",\"@id\":\"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/www.connectum.no\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/Drakamp-om-Europas-politiske-orden.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/www.connectum.no\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/Drakamp-om-Europas-politiske-orden.jpg\",\"width\":1180,\"height\":600},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/connectum.no\/en\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Drakamp om Europas politiske orden\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/connectum.no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/connectum.no\/\",\"name\":\"Connectum\",\"description\":\"Family Wealth Management\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/connectum.no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"en-US\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/connectum.no\/#\/schema\/person\/d1f5575038651c9b0f4f1e4b9fe3f698\",\"name\":\"connectum_admin\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-US\",\"@id\":\"https:\/\/connectum.no\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/4ca4479e7fad31e57fab1b344acc109b?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/4ca4479e7fad31e57fab1b344acc109b?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"connectum_admin\"},\"url\":\"https:\/\/www.connectum.no\/en\/author\/connectum_admin\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Drakamp om Europas politiske orden - Connectum","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/","og_locale":"en_US","og_type":"article","og_title":"Drakamp om Europas politiske orden - Connectum","og_description":"Vel fire m\u00e5neder er n\u00e5 g\u00e5tt siden Storbritannias Brexit-avstemning 23. juni, og vi kan se litt klarere hvordan frontene trekkes i en dragkamp om det vi kan kalle \u00abden politiske orden\u00bb i Europa.","og_url":"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/","og_site_name":"Connectum","article_published_time":"2016-11-04T10:48:10+00:00","article_modified_time":"2017-08-11T15:02:23+00:00","og_image":[{"width":1180,"height":600,"url":"https:\/\/connectum.no\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/Drakamp-om-Europas-politiske-orden.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"connectum_admin","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Written by":"connectum_admin","Est. reading time":"6 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/","url":"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/","name":"Drakamp om Europas politiske orden - Connectum","isPartOf":{"@id":"https:\/\/connectum.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.connectum.no\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/Drakamp-om-Europas-politiske-orden.jpg","datePublished":"2016-11-04T10:48:10+00:00","dateModified":"2017-08-11T15:02:23+00:00","author":{"@id":"https:\/\/connectum.no\/#\/schema\/person\/d1f5575038651c9b0f4f1e4b9fe3f698"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/#breadcrumb"},"inLanguage":"en-US","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-US","@id":"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/#primaryimage","url":"https:\/\/www.connectum.no\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/Drakamp-om-Europas-politiske-orden.jpg","contentUrl":"https:\/\/www.connectum.no\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/Drakamp-om-Europas-politiske-orden.jpg","width":1180,"height":600},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/connectum.no\/drakamp-om-europas-politiske-orden\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/connectum.no\/en\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Drakamp om Europas politiske orden"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/connectum.no\/#website","url":"https:\/\/connectum.no\/","name":"Connectum","description":"Family Wealth Management","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/connectum.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"en-US"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/connectum.no\/#\/schema\/person\/d1f5575038651c9b0f4f1e4b9fe3f698","name":"connectum_admin","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-US","@id":"https:\/\/connectum.no\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/4ca4479e7fad31e57fab1b344acc109b?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/4ca4479e7fad31e57fab1b344acc109b?s=96&d=mm&r=g","caption":"connectum_admin"},"url":"https:\/\/www.connectum.no\/en\/author\/connectum_admin\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.connectum.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/240","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.connectum.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.connectum.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.connectum.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.connectum.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=240"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.connectum.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/240\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1329,"href":"https:\/\/www.connectum.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/240\/revisions\/1329"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.connectum.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1331"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.connectum.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=240"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.connectum.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=240"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.connectum.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=240"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}