I sin siste tale til russerne f\u00f8r angrepet omtalte president Vladimir Putin Ukraina som et land regjert av \u00abnarkomane og nynazister\u00bb. Det er allerede en ordbruk som nesten har forsvunnet. I stedet har russerne selv og verden omkring f\u00e5tt oppleve en forbl\u00f8ffende samstemt og bred folkelig ukrainsk motstand. I spissen st\u00e5r den unge president Volodymyr Zelenskyj, valgt i 2019 med stort flertall, en leder som p\u00e5 f\u00e5 uker er blitt en politisk heltefigur ikke bare hjemme, men ogs\u00e5 i hele den vestlige verden.<\/p>\n
Han spiller virtuost p\u00e5 internett og sosiale medier, og setter inn sin skuespiller-erfaring i kampen om ukrainernes sympati. Ved siden av ham fremst\u00e5r Russlands president Vladimir Putin som en gammel mann (han blir 70 i \u00e5r) fra en helt annen epoke \u2013 ja, nesten fra en annen planet. Ukraina holder stand, takket v\u00e6re en kraftig kampvilje, underst\u00f8ttet av leveranser vestfra av forsvarsv\u00e5pen rettet mot fly og stridsvogner.<\/p>\n
<\/p>\n
Etterretningsleder i husarrest?<\/strong><\/p>\n Vestlige ledere som har truffet Putin den senere tid har forsiktig antydet at han lever i sin egen virkelighet, i en boble. Da er det interessant at den russiske eksil-avisen Medusa, som n\u00e5 er forbudt i Russland, har meldt at det russiske sikkhetspoliti FSB \u2013 KGBs etterf\u00f8lger \u2013 har satt lederen for sin \u00abFemte divisjon\u00bb, general Sergej Besseda, i husarrest. Hans avdeling har v\u00e6rt ansvarlig for \u00aboperativ informasjon og internasjonale relasjoner\u00bb, if\u00f8lge den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung denne uken. Dette er meldinger som m\u00e5 behandles med forsiktighet. Skulle de v\u00e6re riktige, viser de at oppgj\u00f8ret bak kulissene i Kreml om hva som gikk galt allerede er i gang.<\/p>\n Skulle Putins felttog i Ukraina fortsatt rykke fremover i sneglefart, kan vi ikke utelukke at Putins posisjon er truet. Da ville en omveltning i landets ledelse v\u00e6re det som st\u00e5r n\u00e6rmest, i pakt med russisk historisk tradisjon. Men det ville v\u00e6re galt \u00e5 undervurdere Putins maktmidler og hans posisjon i den brede masse av russere utenfor de st\u00f8rre byene. Der henter folk sitt verdensbilde fra det statlige TV, som er strengt lojalt overfor Putins politiske linje. Det endrer heller ikke en plakat med \u00abNo War\u00bb fra en oppr\u00f8rsk medarbeider og vist bak nyhetsoppleseren p\u00e5 hovedkanalen.<\/p>\n <\/p>\n Putins religi\u00f8se nasjonalisme<\/strong><\/p>\n Mens Putin da han kom til makten i 2000 ble mottatt med optimisme i vest \u2013 han talte p\u00e5 godt tysk til de folkevalgte i Forbundsdagen i Berlin \u2013 tok det ikke mange \u00e5rene f\u00f8r han systematisk gikk i gang med \u00e5 bygge opp en russisk nasjonalisme. Den er tett knyttet til den russisk-ortodokse kirken, og omfatter en bred oppl\u00e6ring i milit\u00e6re ferdigheter for ungdommen, slik vi ogs\u00e5 s\u00e5 i Det tredje rike i Tyskland. Russland er omgitt av truende nabostater som ikke vil oss vel, var omkvedet.<\/p>\n Symbolet p\u00e5 farene som truet ble NATO, etter hvert som de \u00f8st-europeiske land valgte \u00e5 s\u00f8ke medlemskap i alliansen \u2013 og i EU. Et n\u00f8kkel\u00e5r her er 2008, da NATO p\u00e5 sitt toppm\u00f8te i Bucuresti, vedtok at Ukraina og Georgia \u00abwill become members\u00bb – etter knallhardt press fra USAs president George Bush \u2013 den yngre Bush. Men m\u00f8tet vedtok ogs\u00e5 \u00e5 IKKE sette i gang forhandlinger om medlemskap. Det var europeernes del av et indre NATO-kompromiss, som like fullt skapte uklarhet. Ukrainerne s\u00e5 p\u00e5 dette som et l\u00f8fte, naturlig nok, og de har tatt inn NATO-medlemskap som et nasjonalt m\u00e5l i sin grunnlov.<\/p>\n <\/p>\n Ukraina – Russlands \u00abmyke underliv\u00bb<\/strong><\/p>\n Dette og Ukrainas orientering mot EU, var med p\u00e5 \u00e5 forsterke den russiske mistenksomhet. Mens Russland lukket seg inne i en nasjonalisme med front mot omverdenen, erobret tilbake Krim fra Ukraina i 2014, og ga milit\u00e6r st\u00f8tte til russiske separatister i to \u00f8stlige og russisktalende provinser i Ukraina, vendte Ukraina seg mer og med mot Europa i vest, med medlemskap i EU og NATO som m\u00e5l. Dette er nok hoved\u00e5rsaken til Russlands invasjon den 24. februar: Ukrainas vei \u2013 under Zelenskyjs regjering. Han ville ikke h\u00f8re til noe \u00abStor-Russland\u00bb som omfatter Russland, Ukraina og Hvite-Russland, som allerede er et lydrike under Moskva. Men vi skal heller ikke se bort fra at et Ukraina i NATO ville bety en fremmed allianse som geografisk \u00abdekket\u00bb Russlands \u00abmyke underliv\u00bb – dets \u00absoft underbelly\u00bb. Her er et blikk p\u00e5 kartet nok.<\/p>\n <\/p>\n Sanksjoner som verden aldri har sett\u00a0<\/strong><\/p>\n Vesten var p\u00e5 forh\u00e5nd klar: Hvis Russland marsjerer inn i Ukraina, vil Russland oppleve \u00f8konomiske sanksjoner som verden aldri har sett tidligere. Her var USAs president Jo Biden spesielt klar. Landets valutareserver fryses i utenlandske banker, Russland utestenges fra bruk av dollar og vestlige firmaer trekker seg ut av Russland. Samtidig har president Biden gang p\u00e5 gang understreket at han ikke vil involvere amerikanske soldater i striden i Ukraina, heller ikke for \u00e5 \u00abstenge himmelen\u00bb med et flyforbud, slik Ukraina ber om.<\/p>\n Tyskland er den staten har hatt tettest \u00f8konomisk kontakt med Russland, dels fordi forretningene l\u00f8p godt og dels fordi brede kretser i tysk politikk sverget til formelen \u00abWandel durch Handel\u00bb: Forandringer (i Russland) gjennom handel og \u00f8konomisk samkvem.<\/p>\n I Berlin har kursendringen v\u00e6rt mest radikal, b\u00e5de \u00f8konomisk og sikkerhetspolitisk. Den nye sosialdemokratiske kansleren, Olaf Scholz, har kunngjort en \u00abpakke\u00bb p\u00e5 100 milliarder euro (1000 milliarder kroner) for \u00e5 modernisere det tyske forsvaret. Og han har allerede bestilt topp-moderne amerikanske jagerfly av typen F-35, det samme flyet som Norge allerede har i drift.<\/p>\n Den hye gassledningen, North Stream 2, under \u00d8stersj\u00f8en fra Russland til Tyskland, vil ikke bli satt i drift, men den f\u00f8rste ledningen \u2013 North Stream 1 \u2013 vil fortsette \u00e5 levere russisk gass. Her har Tyskland f\u00e5tt USAS velsignelse, fordi store deler av tysk industri \u2013 kjemi og metaller \u2013 og husholdningene er avhengig av denne energien fra Russland. Men Berlin og hele EU setter fart i omstillingen bort fra fossil energi. Det vil like fullt ta adskillige \u00e5r f\u00f8r dette skiftet kan gjennomf\u00f8res.<\/p>\n <\/p>\n Kina som den store jokeren<\/strong><\/p>\n Kina som har erkl\u00e6rt et \u00abubrytelig\u00bb samarbeid med Russland er den store jokeren i dette spillet. Beijing holder fast p\u00e5 samarbeidet med Russland, men n\u00f8yet seg med \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 stemme da FNs hovedforsamling ford\u00f8mte Russland for angrepet p\u00e5 Ukraina. Og Kina har p\u00e5ny understreket hvor viktig respekten for andre lands suverenitet er for dem. USA har advart Kina mot \u00e5 bidra med v\u00e5pen p\u00e5 russisk side og mot \u00e5 hjelpe Moskva med \u00e5 omg\u00e5 de \u00f8konomiske sanksjonene.<\/p>\n Vi ser at den nye Ukraina-konflikten kan p\u00e5virke verdens handelsstr\u00f8mmer og hele det globale \u00f8konomiske bildet. Potensialet for \u00f8konomisk skadeverk er stort.<\/p>\n <\/p>\n Av Dr. Nils Morten Udgaard<\/em><\/p>\n <\/p>\n Nils Morten Udgaard<\/em><\/strong> er tidligere utenriksredakt\u00f8r i Aftenposten, statssekret\u00e6r for utenrikspolitikk p\u00e5 Statsministerens Kontor, hos K\u00e5re Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.\u00a0 Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til \u00e5 nevne.<\/em><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Connectums kommentar<\/strong><\/p>\n De \u00f8konomiske effektene av krigen i Ukraina og sanksjoner er enkle nok \u00e5 se i form av \u00f8kte priser p\u00e5 olje, gass, hvete og andre r\u00e5varer, men varige effekter er vanskeligere \u00e5 bed\u00f8mme.\u00a0 Noen mener sanksjoner vil bringe Putin p\u00e5 kne over tid, men en analyse som CFA Institute har gjort viser at Russland har tilstrekkelige reserver og kontantstr\u00f8mmer fra eksport til \u00e5 ignorere de \u00f8konomiske effektene av sanksjoner i flere \u00e5r.\u00a0 Et slikt komplisert \u00f8konomisk bilde er vanskelig \u00e5 ta inn over seg, og det er n\u00e6r umulig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forutsi hva som vil skje p\u00e5 kort sikt. Vi mener at den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 redusere risikoen som f\u00f8lge av uventede hendelser er bred diversifisering av investeringer som resultat av en robust investeringsstrategi og metodisk investeringsprosess. Denne tiln\u00e6rmingen fungerer ogs\u00e5 for h\u00e5ndtering av andre kriser, som naturkatastrofer, sosial uro og pandemier.<\/p>\n Vi kan st\u00e5 foran dager og uker med betydelige bevegelser i finansmarkedene, og da gjelder det \u00e5 holde st\u00f8 kurs, vel forvisset om at du har en investeringsstrategi som ikke er tuftet p\u00e5 innfall og gjetning, men p\u00e5 robust vitenskapelig forskning som den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 investere p\u00e5.\u00a0 Metodikken og portef\u00f8ljene Connectum har satt sammen for v\u00e5re kunder har vist seg robuste gang p\u00e5 gang f\u00f8r, som for eksempel under finanskrisen.\u00a0 Tester av v\u00e5re portef\u00f8ljer og de prinsipper de er basert p\u00e5 har vist at de st\u00e5r seg godt gjennom perioder med usikkerhet som \u00f8kende inflasjon og til og med st\u00f8rre kriger.\u00a0 Selv om vi kan st\u00e5 overfor mange dager med usikkerhet er det viktig \u00e5 v\u00e6re rasjonell og f\u00f8lge investeringsstrategien.\u00a0 Det langsiktige bildet, sett fra fugleperspektiv, er hva investorer f\u00e5r best bel\u00f8nning for \u00e5 fokusere p\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n