F\u00f8rst b\u00f8lgene: N\u00e5 har Sverige gitt opp sin 200-\u00e5rige n\u00f8ytralitet, og s\u00f8kt beskyttelse som NATO-medlem. De stiller to betingelser: Ingen atomv\u00e5pen og ingen fremmede baser p\u00e5 svensk jord. Det er som en kopi av de norske NATO-forbeholdene, fra den gang Norge var stiftelses-medlem av NATO i 1949. Finland s\u00f8ker ogs\u00e5 NATOs beskyttelse som medlem \u2013 og uten \u00e5 ta noen forbehold i f\u00f8rste runde. Russland varsler \u00abpolitisk-milit\u00e6re\u00bb mottiltak, mens den russiske president Vladimir Putin n\u00f8yer seg med \u00e5 si at finnene beg\u00e5r \u00aben feil\u00bb, n\u00e5r den finske presidenten ringer ham p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 varsle om den finske avgj\u00f8relsen.<\/p>\n
<\/p>\n
Den nordiske balansen\u00a0<\/strong><\/p>\n Det vi opplever et at den over 70 \u00e5r gamle \u00abnordiske balansen\u00bb blir borte. Den sa at Norge orienterer seg mot Nord-Atlanteren, Sverige er n\u00f8ytralt i midten, mens Finland skuer over skulderen mot Moskva. Men ny-orienteringen begynte allerede da Sverige og Finland gikk inn i EU fra 1. januar 1995. Og den fikk et tydelig milit\u00e6rt innslag etter at Russland i 2014 \u00abhentet hjem\u00bb Krim-halv\u00f8ya med den gamle tsaristiske fl\u00e5tebasen Sevastopol. Da s\u00f8kte og fikk b\u00e5de Stockholm og Helsinki milit\u00e6re st\u00f8tteavtaler med USA og Storbritannia \u2013 og et langt tettere samarbeid med NATO. Det som n\u00e5 skjer i Norden kommer ikke overraskende. For Norge betyr det at forsvarsplanene m\u00e5 justeres \u2013 Nord-Atlanteren forblir viktigst p.g.a. de russiske atomub\u00e5tenes baser p\u00e5 Kola-halv\u00f8ya, men vi blir mer involvert i forsvaret av de tre baltiske statene enn f\u00f8r. Og de ligger utsatt til.<\/p>\n <\/p>\n De to st\u00f8rste byene<\/strong><\/p>\n Russernes plan i Ukraina var \u00e5penbart \u00e5 erobre landets statsorganer, ved et kupplignende angrep mot hovedstaden Kyiv. Det slo ynkelig feil. Og 31. mars kunngjorde den russiske generalstab \u2013 og ikke Putins folk i Kreml \u2013 at troppene trakk seg ut av det nordlige Ukraina for \u00e5 konsentrere seg om \u00d8st-Ukraina, om industriomr\u00e5det Donbass i de to \u00f8stlige provinsene Lukhansk og Donets. Men ogs\u00e5 der har de ukrainske styrkene p\u00e5f\u00f8rt russerne store tap, selv om de har m\u00e5ttet oppgi en god del land. Det er bemerkelsesverdig at ukrainerne har fordrevet russerne fra landets neste st\u00f8rste by Kharkiv, og drevet dem tilbake til grensen mot Russland. Dermed er de to st\u00f8rste byene i Ukraina under milit\u00e6r kontroll av ukrainerne.<\/p>\n <\/p>\n Hvordan var dette mulig for Ukraina?<\/strong><\/p>\n Mye av forklaringen ligger nok i ukrainernes overlegne kampmoral, og at moderne v\u00e5pen str\u00f8mmer inn vestfra, med USA i spissen, fulgt av britene og etter hvert av tallrike andre NATO-land, blant dem Norge. President Jo Biden ber Kongressen om en bevilgning p\u00e5 33 milliarder dollar for v\u00e5pen til ukrainerne, og f\u00e5r trolig flertall for dette.<\/p>\n Samtidig er det blitt klart at spesielt USA, Canada (begge med mange ukrainske innvandrere) og Storbritannia etter russernes kupp mot Krim i 2014 systematisk har trenet den ukrainske h\u00e6r, med sikte p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 det som utgj\u00f8r NATOs standard for tropper som kan sendes ut i kamp. Det heter n\u00e5 at ukrainerne bare hadde et til halvannet \u00e5r igjen f\u00f8r de var oppe p\u00e5 dette niv\u00e5et. I tillegg m\u00e5 vi ikke overse at Ukraina i \u00e5tte \u00e5r har f\u00f8rt krig p\u00e5 lavflamme i \u00f8st mot separatister som f\u00e5r sterk russisk st\u00f8tte.<\/p>\n P\u00e5 denne m\u00e5ten har Ukraina kunnet bygge opp en h\u00e6r p\u00e5 200.000 mann med veltrenede offiserer, og en reserve med et omfang som er antydet til 800.000 mann.<\/p>\n P\u00e5 russernes side meldes det om d\u00e5rlig kampmoral, hos tropper \u2013 og h\u00f8yere offiserer \u2013 som ble sendt ut i krigen uten forvarsel, eller servert en l\u00f8gn om at de skulle ut p\u00e5 en man\u00f8ver.<\/p>\n <\/p>\n En sterk etterretning<\/strong><\/p>\n Viktig er det ogs\u00e5 at Ukraina har bygget opp en moderne h\u00e6r med NATOs normer, og at landet har en meget god etterretning. I tillegg har Ukraina-krisen fra f\u00f8rste stund vist at USA har en forbl\u00f8ffende presis etterretning, som de deler med ukrainske styrker som er ute i felten. Dette er \u00absann-tid-etterretning\u00bb og forklarer noe av den taktiske suksess som ukrainske tropper har hatt. Det gjelder \u00e5penbart ogs\u00e5 senkningen av den russiske fl\u00e5tens flaggskip i Svartehavet, krysseren \u00abMoskva\u00bb.<\/p>\n <\/p>\n Putins tale p\u00e5 den r\u00f8de plass<\/strong><\/p>\n En av puslespillbitene n\u00e5r vi skal vurdere utsiktene videre er Putins defensive tale ved den pomp\u00f8se milit\u00e6r-paraden i Moskva den 9. mai. Han kunngjorde ingen seier \u2013 eller del-seier \u2013 og han nevnte ingenting om en mulig full mobilisering. Det ville kunne skape motvilje og protest i en befolkning som bare har f\u00e5tt h\u00f8re om en \u00abmilit\u00e6r spesialoperasjon\u00bb for \u00e5 sl\u00e5 ned \u00abnynazisme\u00bb i Ukraina. Dyktige gravejournalister i vest og \u00f8st har dessuten f\u00e5tt ut fra lokale nett og aviser at de falne soldatene ikke kommer fra de sentrale deler av Russland \u2013 som regionene Moskva og St. Petersburg \u2013 med fra fjerne regioner, og at offiserer utgj\u00f8r en betydelig andel av de falne som er registrert.<\/p>\n Det forteller om en ledelse som er redd for opinionen der denne teller mest.<\/p>\n <\/p>\n Stoltenberg: Ukraina kan vinne krigen<\/strong><\/p>\n Det vi ikke vet er hva som er Putins endelige m\u00e5l for krigen. I sine taler like f\u00f8r invasjonen snakket ham om en slavisk nasjon som omfatter Russland, Ukraina og Hvite-Russland. Skal det v\u00e6re m\u00e5let, kan vi vente en langvarig krig, mot et Ukraina som \u2013 i motsetning til Putins Russland \u2013 vender seg vestover og henter sine forbilder i vest.<\/p>\n Det er trolig at Putin m\u00e5 justere sitt opprinnelige krigsm\u00e5l, men vi vet ingenting om hvor langt han da vil g\u00e5. Holder han fast p\u00e5 sitt opprinnelige krigsm\u00e5l, risikerer han \u00e5 miste en siste rest av st\u00f8tte i den lille gruppen av toppledere som omgir ham i Kreml. Det gjelder ikke minst de milit\u00e6re lederne.<\/p>\n Av Dr. Nils Morten Udgaard<\/em><\/p>\n \u00a0<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n Nils Morten Udgaard<\/em><\/strong> er tidligere utenriksredakt\u00f8r i Aftenposten, statssekret\u00e6r for utenrikspolitikk p\u00e5 Statsministerens Kontor, hos statsminister K\u00e5re Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.\u00a0 Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til \u00e5 nevne.\u00a0<\/em><\/p>\n Connectum<\/em><\/strong> feirer i \u00e5r 20-\u00e5rs jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsr\u00e5dgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til \u00abGlobal best fiduciary practice\u00bb.\u00a0 Connectum er kanskje landets fremste kompetansemilj\u00f8 basert p\u00e5 evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig r\u00e5dgivning og personlig oppf\u00f8lging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste portef\u00f8ljer som i \u00e5revis har levert i storm og stille.<\/em><\/p>\n Ta kontakt med en av firmaets partnere, Richard Stott eller Nils-Odd T\u00f8nnevold, for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d og hjelp. Richard treffes p\u00e5 telefon 90 72 27 80 \/ <\/em>richard.stott@connectum.no<\/em><\/a> og Nils-Odd p\u00e5 telefon 92 20 16 26 \/ <\/em>nils.tonnevold@connectum.no<\/em><\/a> eller se <\/em>www.connectum.no<\/em><\/a> for mer informasjon.<\/em><\/p>\n Del gjerne innlegget:<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Som ringer i vannet n\u00e5r du kaster ut en sten kommer n\u00e5 virkningene av beslutningen i Kreml om \u00e5 g\u00e5 til krig mot Ukraina. Tilbakeslagene er mange og problemene er store \u2013 men vi vet at om president Vladimir Putin satser alt, vil Russland st\u00e5 frem som \u00abvinner\u00bb. Men hvor mye kan og vil han satse, det er sp\u00f8rsm\u00e5let som st\u00e5r sentralt etter hele tre m\u00e5neders blodig krig. Her er tegnene mange og sprikende.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3907,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[],"class_list":["post-3904","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kommentarer"],"acf":[],"yoast_head":"\n