\u00abJeg mener vi er inne i en meget, meget alvorlig periode for verden\u00bb, uttalte Henry Kissinger i juli i \u00e5r \u2013 mannen som n\u00e5 har fulgt storpolitikken p\u00e5 innsiden i et halvt \u00e5rhundre. Han er forsiktig med \u00e5 rette pekefingeren mot dagens makthavere, men legger ikke skjul p\u00e5 at det er forholdet mellom USA og Kina som betyr mest i dag. Og det er nettopp disse to \u2013 de eneste supermakter \u2013 som n\u00e5 i september er p\u00e5 vei inn i en mer omfattende handelskrig enn vi har opplevet siden 1930-\u00e5rene.<\/p>\n
Det er to forhold som skaper det alvoret Kissinger peker p\u00e5.<\/p>\n
For det f\u00f8rste at USA har en president, Donald Trump, som avviser den regel-baserte verden som USA selv bygget opp etter 1945. Han ser p\u00e5 internasjonal handel og politikk som et null-sum-spill, der en parts gevinst er den annen parts tap.\u00a0 Trump avviser det handelsregime med tiln\u00e6rmet frihandel som er bygget opp rundt WTO \u2013 verdens handelsorganisasjon. Han vil satse p\u00e5 tosidige avtaler mellom landene, der den sterkest staten kan skaffe seg mer gjennomslag enn gjennom brede internasjonale organisasjoner. USA vil ikke bare vri handelsdr\u00f8ftelser bort fra WTO, men motsetter seg valg av nye medlemmer i organisasjons viktige tvistel\u00f8sningsorganer. Gradvis blir WTO lammet.<\/p>\n
For det annet at Kina ikke bare har skaffet seg et enormt handelsoverskudd overfor USA, men samtidig konsoliderer sin posisjon som verdens eneste supermakt ved siden av USA \u2013 \u00f8konomisk, politisk, milit\u00e6rt og intellektuelt. Kina har brukt de siste 40 \u00e5rene p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte flere hundre millioner kinesere ut av fattigdom – ikke minst ved hjelp av den frie verdenshandel som USA p\u00e5 en avgj\u00f8rende m\u00e5te var med p\u00e5 \u00e5 skape.\u00a0 Den kinesiske ledelsen, ogs\u00e5 den kommunistiske, har ikke glemt Kinas rolle gjennom \u00e5rtusen som \u00abMidtens Rike\u00bb, mektigere enn alle andre. N\u00e5 ser vi at den \u00f8konomiske opphentingen siden slutten av 1970\u00e5rene har gitt Kina som stat enorme kapitalressurser som settes inn i andre deler av verden: I Afrika der kineserne investerer mer enn noen annen stat \u2013 i r\u00e5stoffer og infrastruktur, og i det gigantiske \u00abBelte- og Vei-Initiativet\u00bb. Det skal finansiere veier, jernbane, r\u00f8rledninger og havner mellom Kina og landene vest for Kina, helt frem til Europa. V\u00e5r tids Silkevei skal fremme mer handel over lengre avstander.<\/p>\n
Dette er bakteppet, som former mange av de politiske holdningene rundt i verden. Den aktuelle striden kommer rett ut av president Trumps valgkamp, der han lovet \u00e5 stanse en flom at kinesiske varer inn i USA, for \u00e5 skaffe flere jobber for amerikanske arbeidstakere.\u00a0 Det sikret ham velgere i USAs \u00abrustbelte\u00bb, der den klassiske industrien stort sett var utkonkurrert og nedlagt. Det p\u00e5fallende med Trump er at han som president hele tiden \u2013 dag for dag -f\u00f8rer sin valgkamp videre, n\u00e5 foran mellomvalget til Kongressen i november. Og han er allerede i startgropene for det neste presidentvalget i 2020 \u2013 hans eneste mulige gjenvalg.<\/p>\n
Trump har n\u00e5 innf\u00f8rt 10 prosents toll for en import \u2013 hittil \u2013 p\u00e5 \u00e5rlig 200 milliarder dollar for varer fra Kina. Men det interessante er at det helt store \u00absvingslaget\u00bb \u2013 en 25 prosent toll p\u00e5 en import p\u00e5 ca. 450 milliarder dollar fra Kina \u2013 har han allerede varslet, men utsatt til ny\u00e5ret. Det kan bety at det f\u00f8rste toll-vedtaket i september skal gj\u00f8re sin virkning foran november-valget til Kongressen, mens den varslede straffetoll i 2019 er noe man kan forhandle om. Trump er ingen \u00f8konomisk analfabet og har vist flere ganger at han kan v\u00e6re mer medgj\u00f8rlig i forhandlinger enn p\u00e5 talerstolen.<\/p>\n
Det han ogs\u00e5 vet er at kineserne er den overlegent st\u00f8rste eier av USAs statsobligasjoner. Det gir dem en spesiell tyngde n\u00e5r de store \u00f8konomiske diskusjonene blir ekstra vanskelige.<\/p>\n
Trump st\u00e5r ikke uten andre lands sympati i dragkampen med Kina. Alle de ledende vestlige industriland \u2013 Tyskland, Frankrike, Storbritannia foruten USA \u2013 har innf\u00f8rt nye restriksjoner p\u00e5 kinesiske oppkj\u00f8p av og investeringer i vestlige firmaer. \u00c5rv\u00e5kenheten er skjerpet. Dette er ogs\u00e5 en del av den gamle striden med Kina om \u00abintellectual property\u00bb: Hvor mye firma-informasjon skal vestlige selskaper v\u00e6re villige til \u00e5 dele med kineserne, for \u00e5 f\u00e5 adgang til det som p\u00e5 mange felter er verdens st\u00f8rste marked? Og hvor skarpt skal statene overv\u00e5ke Kinas interesse for kunnskap eller varer som har eller kan f\u00e5 en milit\u00e6r-strategisk verdi? Her f\u00f8lger de vestlige land n\u00f8ye med, og n\u00e5 mer enn noen gang tidligere. USA har til og med varslet \u00f8konomiske sanksjoner mot kinesiske organisasjoner og personer, p\u00e5 grunn av deres kj\u00f8p av russisk milit\u00e6rutstyr fra en russisk leverand\u00f8r som allerede er underlagt USAs \u00f8konomiske sanksjoner.<\/p>\n
Mellom Kina og USA kommer andre land \u2013 ogs\u00e5 Europa \u2013 i klemme. Men de kan ogs\u00e5 f\u00e5 nye \u00e5pninger for egen handel, n\u00e5r de to supermaktene reiser handelshindringer mot hverandre. EU som verdens st\u00f8rste handelsomr\u00e5de engasjerer seg spesielt i arbeidet for \u00e5 f\u00e5 WTO til \u00e5 virke som traktatene om denne organisasjonen krever: Europeerne vil sikre rammen for en regel-basert verdenshandel, som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gi dem \u2013 og kineserne \u2013 enest\u00e5ende velstands\u00f8kninger gjennom etterkrigstiden. EU har i sommer gitt h\u00f8yeste prioritet til arbeidet for \u00e5 redde WTO.<\/p>\n
Samtidig ser europeerne at USA i voksende grad tar \u00f8konomiske sanksjoner i bruk for \u00e5 n\u00e5 politiske m\u00e5l \u2013 det gjelder ikke bare overfor Russland i striden om Ukraina, men ogs\u00e5 i forhold til Iran. Der vil EU \u2013 anf\u00f8rt av Storbritannia, Frankrike og Tyskland \u2013 kjempe for \u00e5 redde atomavtalen med Teheran Iran og holde avtalen om \u00e5 oppheve de felles \u00f8konomiske sanksjoner mot et Iran som legger sine atomv\u00e5pen-planer p\u00e5 is.<\/p>\n
President Trumps handelskrig er spesielt rettet mot Kina. Han har hittil g\u00e5tt noe mer forsiktig frem mot europeerne, men trusselen om mer straffetoll rettet mot f.eks. europeisk og s\u00e6rlig tysk bilindustri henger fremdeles i luften. F\u00f8lgen er at Kina n\u00e5 s\u00f8ker politisk n\u00e6rhet til europeerne, som p\u00e5 sin side sender en str\u00f8m av delegasjoner med toppledere fra politikk og n\u00e6ringsliv til Beijing.<\/p>\n
Det vi ser er at USA ikke lenger har som offisiell politikk \u00e5 opptre som leder for det som ble kalt \u00abVesten\u00bb, basert p\u00e5 samarbeid snarere enn ensidig amerikansk maktut\u00f8velse. Trumps oppslutning om NATO er mindre enn helhjertet. Han ser p\u00e5 USAs forhold til omverdenen med en \u00abdealmaker\u2019s\u00bb \u00f8yne, og innkrever betaling for USAs opptreden som Vestens ledende makt.\u00a0 Den politiske verdensorden blir bygget om, med flere og nye maktsentra. Blant dem er Kina det viktigste. EU pr\u00f8ver \u00e5 bli et nytt maktsentrum, men hittil med begrenset suksess. Vi m\u00e5 ikke overse at Kina, tross sin avvisning av vestlige forstillinger om demokrati, er et samfunn der ledelsen m\u00e5 ta \u00f8kende hensyn til befolkningens k\u00e5r og meninger. Og kineserne nyter i dag godt av st\u00f8rre personlig frihet enn noen gang tidligere i sin historie.<\/p>\n
Handelskrigen USA-Kina kan best forst\u00e5s som del av en maktkamp, mellom en gammel supermakt – USA \u2013 som utfordres av den nye supermakten Kina. Her er det at Kissinger advarer mot en milit\u00e6r definisjon av en maktbalanse mellom de to. Det skjer til tross for at Kina det siste ti\u00e5ret har rustet opp og n\u00e5 ogs\u00e5 er verdens nest st\u00f8rste milit\u00e6rmakt. USA og Kina m\u00e5 \u00abvise evne til \u00e5 sikre at konkurransen forblir politisk og diplomatisk\u00bb – og \u00abparadoksalt nok gj\u00f8re begreper om partnerskap til elementer i en moderne maktbalanse\u00bb.<\/p>\n
Slik konkluderte den 91-\u00e5rige Kissinger i sin bok \u00abWorld Oder\u00bb, som utkom i 2014. Og konklusjonen har gyldighet ogs\u00e5 for en president Trump, som ble valgt to \u00e5r senere og som i sin evigvarende valgkamp har svekket tanken om partnerskap til fordel for et \u00abAmerica first!\u00bb<\/p>\n
Av: Nils Morten Udgaard<\/strong><\/em><\/p>\n Utenrikskommentator Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredakt\u00f8r i Aftenposten og har v\u00e6rt avisens korrespondent i London, Moskva og Bonn\/Berlin. Han var statssekret\u00e6r for utenrikspolitikk hos statsminister K\u00e5re Willoch 1984-1986, og professor II ved Universitetet i Bergen 1991-1997. Han har en doktorgrad i internasjonal politikk fra London School of Economics.<\/em><\/p>\n <\/p>\n \u00d8nsker du gode og uavhengige r\u00e5d? \u2013 \u00a0Ring\u00a022 12 46 40<\/a>\u00a0eller send en e-post til\u00a0info@connectum.no<\/a><\/p>\n CONNECTUM er en fullstendig uavhengig finansiell r\u00e5dgiver med investeringsr\u00e5dgivning som spesialitet. Vi har konsesjon fra Finanstilsynet og bist\u00e5r gr\u00fcndere, eiere av egne virksomheter og personer i liberale yrker med \u00e5 sikre fremtiden og investere klokt gjennom planmessig sparing, investering, strukturering mv.<\/p>\n CONNECTUM har ingen bindinger til banker, forsikringsselskaper, fondsselskaper eller leverand\u00f8rer av noe annet slag, selger ingen produkter og mottar heller ingen provisjoner, kommisjoner eller lignende. V\u00e5r inntektskilde er utelukkende forh\u00e5ndsavtalt honorarbetaling fra v\u00e5re kunder relatert til portef\u00f8ljeverdi, avtalt omfang eller medg\u00e5tt tid. V\u00e5re partnere Henrik Tell, Richard Stott og Nils-Odd T\u00f8nnevold har hver mer enn 26 \u00e5rs erfaring fra fagfeltet.<\/p>\n <\/p>\n Del innlegget:<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Maktbalansen og handelspolitikken, s\u00e6rlig mellom USA og Kina men ogs\u00e5 i forhold til Europa er inne i en krevende fase.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1787,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[9,12],"tags":[],"class_list":["post-1785","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-finans-og-markeder","category-kommentarer"],"acf":[],"yoast_head":"\nDitt liv, dine penger, din fremtid. V\u00e5re r\u00e5d.<\/h3>\n